Så var tiden her igjen. Tiden for å la frustrasjonen, tristheten og alt det andre slippe ut.. 

Til vanlig går det bra. Faktisk. Jeg har det fantastisk med verdens beste venner! Virkelig. Men det er noe utenom, noe jeg ikke kommer i fra. Tar man bort den harde utsiden, den som skjuler alt, og viser at alt er bra, er det likevel noe under. 
Jeg velger å skrive om "den jenta", det er lettere enn å skrive "jeg". Vet ikke hvorfor, men kanskje det har noe med at jeg har vanskelig for å akseptere at jeg faktisk er slik som jeg er. At jeg er ikke perfekt. 

Here it goes;  

Den sterke jenta, hun er ikke sterk, eller kanskje hun er nettopp det. Hun skjuler alt. ALT.
Utsiden: Hun har venner. Hun ler høyt. Hun er ikke redd for noe. Andre har respekt for henne. Hun er høyt akseptert og likt. Hun er flink. Hun er morsom. Hun er med på alt. Hun får oppmerksomhet. 

Innsiden: Hun er usikker. Hun liker ikke at folk ser på henne. Hun liker ikke at folk tar på henne. Hun liker ikke å være å alene. Hun liker ikke sin kropp. Hun liker ikke sin vekt. Hun liker ikke å være sulten. Hun liker ikke å være mett. 

Når jeg ser på hva jeg selv har skrevet, ser jeg at alt dreier seg, og går ut fra én og samme ting. Kropp, mat, vekt. 
Jeg vet at jeg kan gjøre noe med det, og jeg prøver, virkelig. Men prøver jeg hardt nok?


Skulle så gjerne skrevet mer. Men jeg er tom for ord.. Tom innvendig. 
La meg bare starte på ny. Versåsnill!
 

Det er ikke noe mere å gjøre lenger. Tårene strømmer, øynene er hovne. Jeg er lost. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Det er håpløst. 

Tenker på hvor fint jeg kunne hatt det. Likevel ødelegger jeg alt for meg selv. Hadde noen visst hvor lei jeg var av alt. ALT. Jeg vil bare ha fred. Jeg er lei skolen, lei av ettermiddager, lekser, forventninger, press, mas, kropp, trening. Jeg vil ikke mer. Orker ikke mer. La meg få være i fred. PLEASE!

Jeg klarer ikke konsentrere meg. Ikke om noe. Hvorfor? Fordi: 1. Magen står ut. 2. Jeg er sulten. Jævlig dilemma...

Jeg er forandret. Er ikke til å kjenne igjen. Den flinke jenta, hun med gode karakterer, hun som fikk tid til alt - lekser, trening, venner, familie. Hva er jeg nå? Ingenting. Hva gjør jeg nå? Ingenting. Jeg sier det igjen, gi meg fred for faen. 

Overspisingen har gått over i noe annet. Noe værre. Tror jeg.

Spis. Spy. Spis. Spy. Bulimi?

Jeg klarer ikke slutte å spise, men jeg orker ikke tanken på å bli større enn jeg er nå. Så et bilde av meg her om dagen. Trodde nesten ikke mine egne øyne. Stygg. Selvforakt. Ord blir for små. Jeg er lei. Jævlig lei. Gi meg et normalt liv i en normal kropp. Please! 

Jeg er syk, jeg vet det.. 

Kort fortalt har denne sommeren vært suuuuuuper! Jeg har kost meg masse og virkelig fått slappet av. Faktisk slappet av så mye at jeg har klart å legge på meg 10 kg! Trodde jeg skulle besvime da jeg gikk spent på badevekta for å se hva sommerens godsaker hadde gjort med flesket. Haka falt nesten i gulvet da jeg så pilen svaie mellom X og X antall kilo. Dette må jeg få gjort noe med, men kommer tilbake til dette siden. 

På søndag fikk vi en forferdelig beskjed om at farmor var på vei til sykehuset i luftambulanse. Det viste seg å være hjerneblødning i hjernestammen, kontrollsenteret i hjernen. Det var grusomt å se henne slik. Helt forferdelig faktisk. Hun var rett og slett ødelagt. Etter over 24 timer på sykehuset sovnet min kjæreste farmor inn den 15. august. Det har slitt på hele familien og jeg faller rett til mat som løsning. Så fort jeg er alene spiser jeg gjerne 3 liter is, boller, sjokolade, og ja, alt egentlig. Noe jeg aldri har gjort før, men som både skjedde i går og i dag, var at jeg hang meg over doen etter episoden... Jeg tok meg selv i å tenke, hva er det jeg gjør?? Men jeg kunne ikke brydd meg mindre der jeg stod med fingrene langt nede i halsen. 

Jeg velger nå å ta opp bloggingen igjen. Jeg har et hav av tanker som trenger å luftes og jeg har mange problemer å jobbe med. Om mine erfaringer og opplevelser kan hjelpe andre, eller gi inspirasjon, er du velkommen til å følge med :-) Hoved prioriteringene fremover vil bli: 

1. Sunn og regelmessig mat

2. Trene seg tilbake i form

3. Legge spiseforstyrrelsen på hylla for godt

Jeg skal gjøre det for deg farmor, for deg og meg ♥

- Tonje 
 

Endelig er det sommerferie! Våknet i 10 tiden og har nettopp spist en god frokost, drukket kaffe, og sett en film. Herlig ♥ Har tenkt meg ut på en liten tur/joggetur etterhvert, men først skal jeg bedrive litt mer tid på sofaen - lat som jeg er. 

Eksamen på torsdag gikk bra, jeg var oppe i tysk muntlig og kom ut med en meget sterk 5er :-) Feiret dette med 5 boller... Ikke en god idé med tanke på at jeg skal til syden om 5 dager og sprade rundt i bikini, menmen. Har insett for lenge siden at denne sommeren ikke blir en "vakker i bikini" sesong, men jeg er som jeg er. 



Dårlig mobilbilde, men klar for trening resten av sommeren, det er jeg :-)

- Tonje ♥

Sist uke gikk overraskende bra. Bestemte meg for å legge til en ekstra pille slik at mengden med antidepressive ble litt høyere, noe som vil redusere trangen til å overspise. Har prøvd dette tidligere, men ble så insanely trøtt at jeg bare måtte kutte det ut. Nå derimot, har det gått meget bra!

Mandag - Torsdag kjente jeg ingen sug etter mat, spiste bare normalt og godt. På fredag var ikke suget der heller, men likevel var jeg på butikken og kjøpte yoghurtnøtter og en stor isboks. Dette ble kunsumert på no time.. 



Ellers har helgen har også gått relativt bra, ikke noe å henge seg opp i. I morgen blir jeg trukket opp til muntlig eksamen, håper det blir et OK fag og tema. 

Kryss fingrene!
- Tonje ♥ 

Hadde en strålende dag i går. Party, party for to skjønne jenter :-) Likevel er det ikke det jeg har lyst å skrive om her nå. Jeg vet ikke hvorfor, burde jo trekke til meg alt som er positivt, men likevel så klarer jeg det ikke. I dag var det spesielt én kommentar som brant seg fast i hjernen min og fikk meg til å felle noen tårer. 

Lillebror: Tonje, ser du på tv?

Jeg: Ja. 

Lillebror: ok :-)

____________

Så kommer stefaren min bort etterpå. "Dårlig av deg å si at du ser på noe, når du ikke gjør det, og lillebroren din på 5år kommer å spør deg om han kan få se".

Jeg svarte ikke ett ord. Ble litt satt ut egentlig. Vi har ikke et altfor godt forhold så det at han kommenterte noe sånn, at jeg var frekk, fikk det til å stikke inni meg. Jeg elsker broren min av hele mitt hjerte og det finnes ikke noe vondt i den gutten! Hvorfor i alle dager kunne han tro at jeg gjorde det for å være stygg mot han?? Åh.

Når jeg var liten hadde jeg faktisk en egen bok der jeg skrev om hvor mye jeg hatet stefaren min. Hatet han. Nå er jeg blitt såpass stor at jeg føler jeg må legge fra meg det hatet, men jeg klarer det ikke helt. Hver gang han sier noe til søsknene mine, som er barna hans, stikker det i hjertet mitt. Han er så jævla sur. Hele tiden. Gad! 

Snakket med mamma etterpå. Jeg føler ikke jeg kan si for mye, jeg vil jo ikke såre henne med å si at jeg såvidt klarer å bo under samme tak som den mannen. Hun sa i dag at hun ble helt sjokka når han sa det, hun liker det ikke hun heller. Sa jeg ikke måtte ta meg nær av det. Lett det når jeg er en enormt følsom person? Nei. 

Det værste er at jeg ikke kommer noen vei med dette likevel? Hvorfor skal jeg gå å være sur og lei meg? Det var jo bare en kommentar. Men på den andre siden så svei den. Den brant inni meg. Har lyst å si noe, å svare, men jeg klarer ikke. Jeg er ikke sånn. 



 - Tonje ♥

SÅ lenge klarte jeg å holde meg borte :-) Det må da være et godt tegn? 

Denna uka har vært ok/bra så langt. Har økt mengden med antidepressive, så kjenner at det hjelper litt. Merker jeg blir mer og mer klar for å fortelle historien min til mine "nye" venner. Jeg har allerede fortalt det til to av dem, men det hadde ikke gjort noe om resten av gjengen fikk vite det og. Det er en side, men på en annen side så er jeg livredd for at de skal fortelle det til noen. Jeg, den sterke, gode, flinke, jeg vet ikke hva de vil tro.. Burde jo ikke være redd for det, men sånn er det. Det er tabu å snakke om. 

Håper jeg fortsetter framover på denne gode glien som jeg har hatt disse dagene. Heldigvis er det langhelg og tid for meg selv :-) Har likevel noen planer klar så jeg ikke skal komme helt ut av rutine, og falle inn i et dårlig spisemønster. 

Nei, give me strenght sier jeg bare!

- Tonje ♥

Siden onsdag og smellen, har det egentlig bare gått samme vei. Bakte cookies i går med ei venninne, og ikke overraskende, spiste opp alle samme kveld. Kjenner det skal bli godt med en ny uke i morgen og blanke ark. Av en eller annen grunn er det mye lettere da. 

Bah, er egentlig i veldig dårlig humør. Skuffet over meg selv. Lei av nederlag på nederlag. Håper på bedre tider framover. Blir kanskje litt stille fra meg her på bloggen noen dager, trenger å konsentrere meg om meg selv, og positive, ikke negative ting. 

Så da skal jeg komme sterkere tilbake, forhåpentligvis med bedre humør og selvfølelse!

- Tonje ♥

Fullt klar over at det er lenge siden jeg har gitt lyd fra meg her inne. Har hatt problemer med pc'en i tillegg til mye skolestress. 

I går gikk jeg på en skikkelig smell! Gikk til butikken i en merkelig tilstand, røsket med meg is, sjokolade og yoghurtnøtter. Fikk så utrooolig vondt i magen, men jeg klarte ikke gi meg før jeg hadde trødd ned alt i den stakkars magesekken. 



Jaja, det er ikke noe å si på det nå. Tar meg en tur ut for å klare opp i hodet. 

Ha en fin dag!

- Tonje ♥

Enn så herlig; Har lagt meg på sofaen i kjellerstua. Musikken på The Voice er på, lyset er av og magen er god og mett etter en super frokost. Bedre start på helgen kunne jeg ikke fått :-)

Har lite planer for dagen. Trenger å samle litt energi, og bare ha litt alene tid tror jeg. Tenker å gå meg en lang tur i rolig tempo på heia om ikke så lenge. Ingenting hjelper bedre enn det. 

Til frokost ble det hjemmelagede knekkebrød med brunost og et par kopper kaffe. NAM!



Ha en kjempefin dag!
- Tonje ♥

Har nettopp spist meg stappmett på reker. Herlig :-) 

Fikk 4+ på utholdenhetstesten i dag. Er ikke helt fornøyd men det får duge. Jeg skal kapre sekseren neste år!

Ellers så er jeg bare utrolig glad for at det er helg. Trenger virkelig noen dager å samle krefter på nå. 

Har litt dårlig tid for øyeblikket, så vi ses senere! 

sanne ord!

- Tonje ♥



Er for øyeblikket på skolen. Sitter her, men har ikke lyst til å være her.. I dag tok jeg meg selv i å tenke på om jeg holder på å falle tilbake i depresjonen. Jeg vil helst bare være hjemme hele tiden, orker ikke trene, spiser i stedet for å føle og sover store deler av dagen. Tenkte også på om det kunne være en sjanse for at jeg er utbrendt? Men er det mulig i så ung alder? Ikke vet jeg, og ikke vet jeg om jeg vil snakke med noen om det heller. 

I morgen skal jeg ha prøve. Skulle egentlig hatt den for et par uker siden, men droppa ut.. Var ikke forberedet nok. Har ikke begynt å lese, så er overhodet ikke bedre denne gangen. I tillegg skal vi ha utholdenhetstest, bare for å strø salt i såret skulle en tro. 

Nei, nå får jeg slutte å synes synd på meg selv og holde opp med sytinga. 

Snakkes senere dere! 

Er det ikke rart? Jeg nettopp konsumert x-antall boller + diverse, men likevel er motivasjonen på topp! Syns det er skrekkelig rart det der, at når magen er full og vond, da bestemmer man seg for å aldri gjenta episoden, men med en gang man har et svakt øyeblikk glemmer man løftet man har gitt seg selv, og stuper inn i frotseverden. Baah, noen som vil gi meg et normalt liv...?

Beklager null bloggings i går. Fikk ikke sagt i fra om at jeg hadde oppfølgingstime på sykehuset. Jeg sa det som det var, at overspisingen ikke er borte, men at jeg har fått et bedre syn på at all mat er lovlig (jeg bryr meg ikke om karb og fett osv.) i tillegg til at humøret har steget betraktelig. Regner med dette er en virkning av de antidepressive-pillene jeg tar og som jeg kun har posotive ting å si om. 

Om Kvelden ble det en liten tur ut. Tross alt 16. mai :-) Samlet oss en fin jeng, gutter og jenter og bare kosa oss. Dro til byen om kvelden, men plutselig fikk jeg noen helt intense magesmerter. Lurer kanskje på om dette har noe med at jeg gikk med en trang hold-in rundt livet? Måtte i alle fall campe hos en edru venninne, godheten selv ♥



I dag var det jo 17.mai, og jeg vil ikke påstå at det var veldig hyggelig å ta en "walk of shame" hjemover i lånt joggebukse, høyhelte sko og sminke/hår alle veier... 

Resten av dagen gikk som normalt, altså meget kjedelig for min del. Nå er jeg mer enn klar for å stupe til køys. Håer alle har hatt en fin dag :-) 

Opplevd magesmerter i sammheng med hold-in før? 

- Tonje ♥